Kristine Andersen Vesterfjell
| Kristine Andersen Vesterfjell | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1910 | ||
| Død | 1987 | ||
| Beskjeftigelse | Aktivist | ||
Kristine Andersen Vesterfjell, av og til skrevet Westerfjell (født 1910, død 1987) var en sørsamisk reingjeterske fra Lomsdalen, og en viktig informant for sørsamisk tro og kultur.[1]
Hun var en av de sentrale skikkelsene som førte til at Henrikdaltromma ble funnet i 1969[2]. Selv om hun aldri hadde sett tromma i bruk, visste hun hvor den var blitt gjemt- trolig i begynnelsen av 1900-tallet, hvordan skinnet så ut, hva symbolene betydde og hvordan runebommene ble brukt før i tiden. Hun bodde i lag med onkelen sin reinsamen Nils Andersen Vesterfjell. Siste bruker var Nils' bestefar og hennes oldefar Nils Johan Johannessen Vesterfjell (1819-1871).
Kristine beskrev runebommens beliggenhet slik: «I Henrikdalen under en stor sten som ligger alene i terrenget. Ca. 1/2 meter tykk og ligger på andre stener. Stenen er ikke lett å få øye på, men er nokså stor i utstrekning. Ligger på venstre side, ikke langt fra elven. På andre siden av elven en skogkjøm. Stenen ligger nedenfor myra mellom to bekker.»[3]
I lag med ho Kristine ble det også laget en skisse av hvordan trommeskinnet hadde sett ut, sammen med forklaringer på både oppbygging og symbolforklaringer.
Arvid Sveli og Herlaug Vonheim dro så på ekspedisjon i fjellet for å finne en av de siste gjenværende runebommer, og fant den etter en intens leteaksjon i den ganske utilgjengelige Henrikdalen.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Vonheim, Herlaug: "Runebommen. Tru og tradisjon" i Tia va' sånn 1939-1989, 1989, s. 95-96
- ^ Vonheim, Herlaug: "Runebommen. Tru og tradisjon" i Tia va' sånn 1939-1989, 1989, s. 98
- ^ Sveli, Arvid: "Runebommen i Henrikdalen" i Tia va' sånn 1939-1989, 1989, s. 87
- ^ Sveli, Arvid: "Runebommen i Henrikdalen" i Tia va' sånn 1939-1989, 1989, s. 88-92